Longyearbyen, here I am!

Nå har jeg ankommet til Longyearbyen og er klar for et utvekslingsemester her! Jeg har offisielt flyttet ut og klar for å bo alene for første gang i mitt liv. Æhh, det er jo helt sykt!

Longyearbyen fra Sukkertoppen.
PS: duden er en som går i klassen min :P

Jeg har vært i Longyearbyen før, for et år siden på ferie med IAESTE under Arctic Weekend. Og jeg fikk oppleve de fantastiske turmulighetene Longyearbyen har å tilby, roheten og vennligheten blant innboene, ikke minst se den fantastiske nye skolen. Jeg skjønte da med engang at dette var plassen til å dra på utveksling.

Da jeg satt på flyet nedover til Longyearbyen, vandret tankene mine til spørsmålet "Hvordan i all verden har ei jente med vietnamesisk bakgrunn funnet ut at hun skal bo i Svalbard for ett halvt år?!" Det er jo egentlig ganske sykt, når man tenker på det.

Men jeg fant svarene ganske lett, det er folkene rundt meg...

Gjennom oppveksten har jeg fått møtt en fantastisk vennegjeng som viste meg hva ekte idrettglede er og hvor gøy det er å aktiv, jeg fikk kjenne en person som viste meg at hardt arbeid er veien til suksess at ingenting kommer gratis livet, jeg fikk kjenne en som tok meg på turer til fjell og skog, jeg fikk gleden til å konkurrere akademisk mot person som førte meg til ingeniørlinjen, og ikke minst i ingeniørlinjen fikk jeg være med en fantastisk gjeng som viste meg verden og som har fått meg til å se mine personlige styrker.

Det jeg prøver å si her, at alle dere som jeg har møtt gjennom oppveksten har ført til denne dagen. Dere vet hvem dere er, og tusen takk for at jeg fikk møte dere.

Nå er det på tide å møte andre personer, dette blir sykt bra.

PS: Lover litt mer rosainnlegg neste gang :P.