My first week

Allerede er første uka i Svalbard over, og jeg lever fortsatt :P. Alt har gått i ett for meg, så jeg skal prøve å oppsummere det viktigste.

De to første dagene i UNIS hadde vi safety course. Her er et par bilder, dere kan se flere på facebook :P.

Da vi hadde lynkurs i skyting og jeg fikk holde en rifle for første gang, frøs jeg. Jeg hatet tanken av at det eneste bruksområdet for denne tingen har er å skade noe.

Vi startet med å skyte blankt, det gikk okey for meg, så jeg klarte å posere for noen bilder :P. Men da vi fikk 20 ekte kuler å skyte med, gikk hjerte mitt i 100! Jeg tenkte bare på at et uhell kan skje, at jeg kan skyte noen eller at noen kan skyte meg. Jeg var livredd, men jeg ville ikke vise det fram for noen så jeg bare bet tennene sammen og skøyt i vilden sky. Jeg traff ikke et eneste skudd i blinken.

Læren innså at jeg hadde problemer, så kan kom til meg og viste fram hvordan man skulle sikte og at jeg skulle bare ta det med ro. Da klarte jeg faktisk å treffe en 6, 7 og 8-er.

Uansett dette var en erfaring som jeg kan ta med videre i livet. Nå vet jeg at jeg faktisk er en pasifist, når det gjelder våpen ihvertfall, jeg kan lett banke opp noen hvis jeg må :P.

Vi hadde en generalforsamling på torsdag som var en liten velkommen til alle studentene, og det var også valg for studenttinget. Selvfølgelig stilte jeg til valg og ble student representant for UNIS. Kanskje dette kan hjelpe meg med å få et samarbeid mellom UNIS og IAESTE :P.

Vi hadde en fantastisk forelesning fra denne mannen.
Jepp, han har på seg en hippigenser og holder en isbjørnbamse.

På lørdag var det fantastisk vær med en klar skyfri himmel, så jeg måtte selvfølgelig dra på tur! Det som er fantastisk her i UNIS er at hvis noen har en rifte så poste de det på facebok-gruppen vår og sier at de går en tur og de som vil kan henge med. Så jeg hang med.

En fin gjeng som var med tur :)

Det var en fantastisk tur til Nordenskioldfjellet, som er ca 1050 m.o.h. Vi gikk fra 20 m.o.h helt til toppen på 3 timer, så det var tungt, ihvertfall for meg som opererte for 6 uker siden. Det gikk faktisk overraskende bra, så jeg satser på at kneet er 100% frisk nå :).

Man kan se toppen av Nordenskiøldfjeller, der det er snø

Vi fant masse kule fossiler på veien

Fantastisk på toppen!

Longyearbyen, here I am!

Nå har jeg ankommet til Longyearbyen og er klar for et utvekslingsemester her! Jeg har offisielt flyttet ut og klar for å bo alene for første gang i mitt liv. Æhh, det er jo helt sykt!

Longyearbyen fra Sukkertoppen.
PS: duden er en som går i klassen min :P

Jeg har vært i Longyearbyen før, for et år siden på ferie med IAESTE under Arctic Weekend. Og jeg fikk oppleve de fantastiske turmulighetene Longyearbyen har å tilby, roheten og vennligheten blant innboene, ikke minst se den fantastiske nye skolen. Jeg skjønte da med engang at dette var plassen til å dra på utveksling.

Da jeg satt på flyet nedover til Longyearbyen, vandret tankene mine til spørsmålet "Hvordan i all verden har ei jente med vietnamesisk bakgrunn funnet ut at hun skal bo i Svalbard for ett halvt år?!" Det er jo egentlig ganske sykt, når man tenker på det.

Men jeg fant svarene ganske lett, det er folkene rundt meg...

Gjennom oppveksten har jeg fått møtt en fantastisk vennegjeng som viste meg hva ekte idrettglede er og hvor gøy det er å aktiv, jeg fikk kjenne en person som viste meg at hardt arbeid er veien til suksess at ingenting kommer gratis livet, jeg fikk kjenne en som tok meg på turer til fjell og skog, jeg fikk gleden til å konkurrere akademisk mot person som førte meg til ingeniørlinjen, og ikke minst i ingeniørlinjen fikk jeg være med en fantastisk gjeng som viste meg verden og som har fått meg til å se mine personlige styrker.

Det jeg prøver å si her, at alle dere som jeg har møtt gjennom oppveksten har ført til denne dagen. Dere vet hvem dere er, og tusen takk for at jeg fikk møte dere.

Nå er det på tide å møte andre personer, dette blir sykt bra.

PS: Lover litt mer rosainnlegg neste gang :P.